
Filmer hvor mennesker med epilepsi forteller om sine reiseerfaringer.
Klikk på tittelene for å se filmene. Filmene er laget av Snöball Film as.
Siste reisebrev
Istanbul ligger innerst i middelhavet på begge sider av Bosboros-strede ...
Tar du flyet i en to-timers tid fra Gardermoen i nord-vestlig retning h ...
Den 27. april 08 skulle jeg dra til Orkenøyene med Statsraad Lehmkuhl el ...
Island: Sagaøya
Tar du flyet i en to-timers tid fra Gardermoen i nord-vestlig retning havner du på Island., øyen som består av etterkommerne av Nordmenn som forlot gamlelandet på jakt etter Shetland og Færøyene, men istedenfor oppdaget Island.
Ved innflygningen mot Reykjavik så jeg flate sletter omkranset av noen fjell, landskapet var annerledes enn hva jeg er vant til med andre farger og stentyper. Dette var selvsagt et utsalg av lavastenene som er blitt en del av landskapet. Harde spisse stener ligger over alt på slettene, og gjør disse til spennende, men farlige turløyper.
Betongbyggene slår i mot deg når du kjører innover mot Reykjavik, min første tanke var at bygningene så ut som dem du kan se i de gamle østblokklandene. Firkantet kjedelig arkitektur og grå betong. Ikke før siste dagen på Island kom jeg på å spørre hvorfor alt var bygget i betong, og taxisjåførens svar -Trehus står ikke mer enn noen år på grunn av den seismiske aktiviteten, var opplysende.
Reykjavik er en fin liten by, jeg liker at de jobber så hardt med å beholde sitt eldgamle språk (gammelnorsk), og derfor vegrer seg mot å ta i bruk engelske og andre internasjonale begrep. Av den enkle grunn kaller islendingene epilepsi for flogaveiki som betyr noe sånn som den fallende sykdom.
I løpet av våre to dager på Island fikk vi sett en del, vi spiste middag på den spennende resturanten som går "rundt seg selv" hvor man kan se ut over hele Reykjavik. Fantastisk opplevelse, men ikke noe for folk som fort blir sjøsyke…
Dagen etter tok vi turen mot en av Islands mange gaysirer. De varme kildene sildret ned fjellet med en noe interessant stenk av svovel ved siden av. Det var morsomt å se den enorme naturen, og så få ta på varmt og boblende vann i kaldt vårvær, og ane andre naturfenomener enn hva vi har i Norge.
Den største og deiligste opplevelsen var allikevel i mer menneskeskapte omgivelser. Turen gikk fra gaysiren inn mot "The Blue Lagune" en gaysir i bassengformat. Helt hvitt vann møtte oss, faktisk så hvitt at om man tok hånden sin ca fem centimeter under vann kunne man ikke en gang se konturene av den. Det er et enormt anlegg om lag 20 minutter utenfor sentrum av Reykjavik, det ble servert blå drinker i vannet og det var så salt at man bare kunne legge seg rett ned å bare nyte. Ikke dumt rett og slett, og jeg anbefaler alle å ta turen dit.
Island var en opplevelse, dessverre var to dager inkludert et aktivt konferanseprogram ikke nok til å få sett, gjort og opplevd alt jeg kunne tenke meg. Jeg håper anledningen kommer til å reise tilbake og oppleve enda litt mer.




